Kronikk: «Islamdebatten er importert fra Sverige og Danmark», Aftenposten 18. juli 2018

Islamdebatten er importert fra Sverige og Danmark

– Denne våren har vært full av debatter om ikke-eksisterende problemer.

Politisk rådgiver, Daniel Abimael

Flere av vårens islamdebatter er importert fra våre naboland, for så å bli spredt og delt av islamfiendtlige nettsteder og grupper på sosiale medier. De debattene som likevel ble en del av det offentlige ordskiftet, som bønnerop, ramadan og hijab i skolen, sporet likevel fullstendig av. Det er problematisk når det er symbolpolitikk, feilaktigheter og oppfordringer om boikott av enkelte medier som blir stående igjen.

Falske nyheter

Det startet i februar etter et utspill på Facebook fra biskopen i Växjö i Sverige, Fredrik Modéus. Han ga sin støtte til Stiftelsen Växjö Muslimers søknad om å få ha bønnerop. Saken fikk bred dekning på islamfiendtlige nettsteder i Norge, spesielt etter at Vårt Land kunne melde at de norske biskopene i stor grad var positive til bønnerop. Forfatter Hege Storhaug uttalte at de norske biskopene her gav sin støtte til «bønnerop fra minareter», uten å ta hensyn til at de færreste moskeene i Norge har en minaret, altså et tårnbygg for å kalle inn til bønn. Byggene som i dag brukes som moskeer, ser i stor grad ut som vanlige bygg, særlig de som ligger utenfor Oslo.

Antikristent?

Den største feilen ble likevel begått av den svenske avisen Smålandsposten, som hevdet at Den katolske kirken i Växjö hadde fått avslag på sin søknad om å få ringe med kirkeklokker flere år i forveien. Denne artikkelen ble spredt i stort omfang, også her til lands, som et «bevis»på at styresmaktene i Europa ikke bare er islamunderkastet, men også antikristent. Lite hjalp det at Faktiskt.se, den svenske versjonen av Faktisk.no, i ettertid kunne bekrefte at fortellingen om kirkeklokkene var helt feil og at det aldri var sendt inn noen søknad om klokkeringing fra den katolske kirken. Det var likevel for sent å stoppe henvisningene til denne saken i kommentarfeltene.

Svenske tilstander i Frp

Dette lettvinte forholdet til fakta er betegnende også for mye av den norske islamdebatten. Fremskrittspartiet vedtok i april et forbud mot bønnerop på sitt landsstyremøte, og det er grunn til å anta at dette skjedde som et resultat av debatten i Sverige. Partiet ble møtt med voldsom kritikk for å forby noe som ikke var eller er et eksisterende problem.

NRK Nordlands sak om høyttalere med bønnerop i Sandnessjøen fra 2015 var det eneste nyere tilfellet her til lands som var mulig å oppdrive, og det ble alene brukt som eksempel på at bønnerop faktisk eksisterer i Norge. Islamsk kultursenter Nordland kunne likevel bekrefte til VG at de ikke kjenner til noen moskeer i Nordland som bruker bønnerop i dag.

Landsmøtevedtakets legitimitet hvilte derfor ikke på problemets eksistens, men nok en gang på «svenske tilstander». «Jeg er glad Frps gikk inn for å forby dette før det blir et problem i Norge» skrev derfor stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (Frp) på sin Facebook-side, med henvisning til tillatelsen av bønnerop i Växjö.

Omsorgssvikt?

Under årets ramadan uttalte Danmarks integreringsminister Inger Støjberg seg kritisk til fastende muslimer og mente de utgjorde en fare for samfunnet. Utspillet ble fornorsket da Frps utdanningspolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen uttalte at fastende barn utsettes for omsorgssvikt. Hun pekte på tilfeller fra Sverige hvor barn skal ha besvimt på skolen under ramadan.

Den polariserende retorikken og manglende kunnskapen om hvordan norske muslimer gjennomfører og tilpasser fasten i praksis, er slående. En sak vi derimot kunne hatt som islamdebatt, er hijab i skolen, som vi vet er utbredt i Norge. Denne debatten fikk nytt liv i juni etter at den svenske avisen Göteborg-Posten fortalte om flere førskoler i innvandrertette områder i Sverige som sa seg villige til å kontrollere at barna brukte hijab, mot barnas vilje.

I Norge passet tidspunktet godt med lanseringen av Integreringsbarometeret 2018. I rapporten ble det publisert nye tall over befolkningens holdninger til hijab, som viste at to av tre vil ha hijab-forbud i barneskolen. Aftenposten argumenterte på lederplass for at et forbud ikke var veien å gå, men understreket klart at hijab i skolen ikke var ønskelig. De ble møtt av Frps Christian Tybring-Gjeddes oppfordring om boikott av avisen. Da Dagbladet på lederplass gav sin støtte til Aftenposten og gikk mot Tybring-Gjeddes boikottlinje, ble begge avisene stemplet av Hege Storhaug som svikere.

Slik sporet det som kunne blitt en faktabasert og konstruktiv debatt, fullstendig av.

Debattene må fanges opp

La meg gjøre det klart: Dette ikke handler om hvorvidt vi er for eller imot kjernen i hver enkelt sak. Det er debatter vi bør ta saklig, basert på kunnskap, og hver for seg. Hovedproblemet er at enkelte kan bruke saker fra våre naboland til målbevisst å fyre oppunder muslimfiendtlige holdninger her til lands. I mange sammenhenger er det bra at vi sammenligner oss med resten av Skandinavia, men å tro at sakene derfra er automatisk overførbare til vårt eget land, blir fullstendig feil.

Stortingspolitikere som Listhaug og Tybring-Gjedde, men også andre, har et særlig ansvar for å utvise forsiktighet og saklighet. Samtidig må både medier og politikere bli flinkere til å fange opp og imøtegå debattene som pågår og forestillingene som etableres i enkelte grupper og kommentarfelt på sosiale medier.

Usynlige i pressen

For det er her den største utfordringen ligger. Nå som valgkampen i Sverige er i full gang, vil islam, innvandring og integrering bli heftig debattert hos våre naboer i øst. Trolig vil importen av islamdebatter øke i omfang. Jeg etterlyser derfor en mer konstruktiv debatt, med utgangspunkt i reelle problemstillinger her til lands, fremfor en avsporing om forbud og boikott.

Vi bør ha en debatt om norske forhold, der norske muslimer også bør delta og være toneangivende. Da er det synd at personer med innvandrerbakgrunn generelt blir mindre hørt i pressen, som en fersk rapport fra Retriever viser.

Denne vårens usunne islamimport gjør det fullstendig klart at det virkelig er mye som ikke bør smugles over grensen.

 

På trykk i Aftenposten 18. juli 2018 og på nett.

Comments are closed.