Sommeren 2011 ble vi rammet av en enorm tragedie. Vår ideologi kom under angrep og våre barn,
en del av vår fremtid, ble brutalt og bestialsk revet bort fra oss. Vi besvarte hatet med kjærlighet
og samhold. Der andre forventet hevngjerrighet, reagerte vi med å følge rettsstatens prinsipper
og sikret gjerningsmannens rettssikkerhet. Vi behandlet en mann med avskyelige ideer og
handlinger på den beste og mest humane måten. Det sier mye om oss som nasjon.
Vi opptrådte med en verdighet uten sidestykke. Verden ble forbauset over vår prinsippfasthet.
Vi handlet slik fordi det var det rette å gjøre. Vår håndtering av tragedien og rettsoppgjøret vil
definere vårt ettermæle i lang tid fremover. Når våre etterkommere vil lese om hvordan deres
forfedre agerte i en vanskelig tid, vil det lære dem noe om hvilke verdier vi sto for og hva vi ønsket
gi videre i arv. Våre handlinger i dag vil bli en del av det norske folks identitet i fremtiden.
Jeg er stolt over å tilhøre en generasjon og en nasjon som gikk gjennom den mørkeste av tider
på en eksemplarisk måte. Å snakke om prinsipper er lett.
Å stå ved dem krever mot.
Wasim Zahid
tankesmien Minotenk
Innlegget ble først publisert i Aftenposten 28. august 2012