Innlegget ble først publisert i Dagsavisen 17. juli
Sommeren nærmer seg, og de fleste gleder seg til nye ferieopplevelser. Dessverre finnes det unge mennesker rundt oss, som med solkrem og sesongens antrekk pakker fremtiden ned når de reiser til familiens hjemland.
Minotenk har det siste året jobbet aktivt med tvangsekteskap. Vi har hatt dialogmøter og vært i felt med de som er direkte påvirket. Vi vil ikke få bukt med denne ukulturen om problemeieren ikke kommer på banen. Det stemmer, det er oss jeg beskriver. Du, som med din taushet samtykket til presset din bror ble utsatt for i fjor sommer.
La oss i 2012 gjøre tematikken kjønnsnøytral. Flere assosierer tvangsekteskap som et jenteproblem,men både jenter og gutter blir utsatt for frihetsberøvelse, sosialkontroll og tvang.
ISF forsker Anja Bredal la i 2011 frem sin rapport ”Mellom makt og avmakt”. Sentrale funn i studiene var at gutter og unge menn var tilbakeholdne
med å fortelle at de slet hjemme. Det privilegerte kjønn bar ansvaret for hele familien. Dette gjaldt økonomisk og ikke minst overvåkning av søstre.
Gutta har en autoritet i hjemme. En autoritet med restriksjoner og en liste av forventninger knyttet til.
Røde Kors- telefonen har fortsatt flere jenter som tar kontakt på deres telefon enn gutter. Dette er skremmende. Vi vet at presset er langt større og mer utbredt også blant gutter. Men veien er lenger og tyngre for guttene. Det passer ikke med den tøffe profilen å be om hjelp. De har ofte ingen å snakke med. Flere gutter Minotenk har vært i kontakt med ler det hele bort.
«Det er ingen som kan tvinge en mann», sier de. «Jeg finner meg bare en ny dame når jeg kommer hjem. Problemet er løst. Kona får sitte hjemme med mor å se på dramaserier fra India. Ingen styrer en mann. Ingen».
Ulrik Imtiaz Rolfsen, med serien Taxi på NRK i vinter, skildret gjennom hovedpersonen en hverdag mange gutter i Norge kjente seg igjen i.
Den tøffe fasaden lurer ingen. En dame på si hjelper dem med flukten fra hverdagens tunge virkelighet for en kort tid. Men når solen går ned må de vende hjem. Døren hjem til leilighet kjennes blytung. Når den åpnes treffer virkeligheten.
Deres livspartner blir symbolet på det de hater mest. Det er ikke bare jenter som ønsker å ha en trygg armkrok å lene seg mot på kvelden. Uansett bakgrunn har vi alle en drøm om å finne den rette. Hva skjer så med psyken til unggutten som får drømmen knust av sine egne?
Vi kommer ikke utenom å nevne foreldrene. Det er ingen lett ting å finne fotfeste på ukjent grunn. Men med tiden bør noen prosesser har startet hos førstegenerasjons innvandrere. I sin tid tok de et annerledes og tøft valg ved å flytte til det ukjente. Hvorfor blir de da så overrasket over at deres eget avkom følger i deres spor? Foreldrene må til nå ha reflektert over bakgrunnen for å flytte så langt fra sin opprinnelseskultur. Og ikke minst ha tatt et tilbakeblikk og skjønt at den kulturen også har forandret seg med tiden.
Psykolog Nadia Ansar stiller i sin Kronikk i Aftenposten 08.07.12 spørsmål om hvilken tro en gutt kan ha på kjærligheten mellom to mennesker når han ser at hans egne foreldre er ulykkelige, men velger å spille for galleriet?
Svaret er enkelt, men ikke lett å snakke høyt om: Selv det privilegerte kjønn lærer å lyve i hjemmet og leve et dobbeltliv. De påtar seg foreldrenes meninger og verdier, men som ikke nødvendigvis føles riktig. De oppdras i hjem hvor mor og far aldri viser affeksjon til hverandre. Det tar seg ikke ut å vise at du elsker din kone i minoritetsmiljøene.
Det er ikke alltid galt å gifte seg med noen fra en annen verdensdel. Det som skremmer flere unge menn er at kvinner fra opprinnelseslandene minner om deres mødre. Det er alt annet enn attraktivt å ende som sine foreldre. Norske gutter vil ha en sterk livspartner, ikke en jente som underkaster seg dem.
Familien er bærebjelken for en trygg fremtid. Ingen er tjent med å ta avstand fra sine nære. Lojaliteten har ligget hos familien til nå, men det riktige er å være tro mot seg selv. Det spiller ingen rolle om vi lever et dobbeltliv ovenfor samfunnet. Det viktigste er og ikke leve et dobbeltliv med sitt indre jeg. Samfunnet skylder vi ingenting, men vi skylder oss selv retten til å kunne sovne i armkroken til en vi oppriktig elsker.
Valg av ektefelle er et av de viktigste valgene vi tar, så våg å stå for dine valg da mann!
Navjot K. Sandhu, styreleder i Minotenk