Vedtak om å utarbeide ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering

Under kan dere lese Minotenk sine innspill til handlingsplanen som foreslått av Senterpartiet. Det endelig vedtaket som ble besluttet av Familie og kulturkomiteen på Stortinget innebærer et ønske om at regjeringen skal utarbeide en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering. Vi har lenge fremmet et ønske om en handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger, og anser vedtaket for å ha potensialet for å dekke dette behovet.

Vårt innspill til Senterpartiets opprinnelige forslag var som følger:

I arbeidet for å inkludere mennesker med en annen etnisk bakgrunn enn norsk er det antirasistiske og antidiskriminerende arbeidet helt sentralt. Ønsker man bedret integrering må dette arbeidet løpe parallelt slik at våre egne institusjoner og holdninger ikke blir et hinder for god integrering. Sett i lys av økende hatkriminalitet og den seneste rapporten fra senter for Holocaust og livssynsminoriteter som viser at det finnes utbredte negative holdninger til muslimer er det helt nødvendig at en slik plan igjen kommer på plass. Det er nødvendig med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering som både koordinerer, systematiserer og ansvarliggjør.

Vi mener det er viktig med en overordnet plan som den foreslått av Senterpartiet. En slik plan har tidligere eksistert og det finnes ingen grunn, ingen tall eller positiv endring som skulle tilsi at det er mindre behov for en handlingsplan mot rasisme og diskriminering nå enn hva det var tidligere. I tillegg til en overordnet handlingsplan burde det også utarbeides planer som går spesifikt på de ulike formene for rasisme og diskriminering. For oss i Minotenk er én særdeles viktig plan å utarbeide en som tar for seg muslimfiendtlige holdninger. Lenger ned vil vi forklare hvorfor vi mener det er nødvendig. Men først ønsker vi å si noen ord om hvorfor Senterpartiets forslag om en handlingsplan mot rasisme og diskriminering er viktig.

Man vet godt at ulike former for rasisme og diskriminering er nært beslektet og at de består av mange av de samme mekanismene. Disse er blant annet gruppetenkning, stereotypisering og negative fordommer. Ofte er de basert på forenklet og feilaktig informasjon og i noen tilfeller også større konspirasjonsteorier som setter fiendtligheten i system. En overordnet handlingsplan kan ta for seg terskel for deltakelse og aksept, samt strukturelle hindringer for deltakelse. I tillegg kan den belyse interseksjonaliteten og konsekvensene av å inneha flere av identitetsmarkørene som kan gjøre en til offer for rasisme og diskriminering. Det er én ting å være mørk i huden og oppleve rasisme på bakgrunn av det. Men hva skjer når du også er muslim, skeiv eller har en funksjonsnedsettelse? Hva hvis du kan krysse av i alle de overnevnte boksene? Vi vet at de som kan krysse av i flere slike bokser er enda mer utsatt for rasisme og diskriminering enn de som krysser av i færre. En handlingsplan mot rasisme og diskriminering kan dermed sette interseksjonalitet høyt på agendaen.

En overordnet plan kan både sette fokus på de felles mekanismene bak rasisme og diskriminering samt at en slik plan kan kartlegge ulike former for rasisme og diskriminering. Den må være dynamisk og følge trendene i samfunnet, og kan inneholde bestillinger på handlingsplaner som skal ligge under den overordnede. Den vil på den måten fungere som en paraply-handlingsplan som vil bedre koordinering og ansvarliggjøring av ulike departement, direktorater og organisasjoner der de ulike handlingsplanene hører til.

En handlingsplan mot rasisme og diskriminering må basere seg på et kunnskapsgrunnlag som danner en felles forståelse av hva situasjonen er og hvor problemene ligger. Det er helt nødvendig for å lage planer og tiltak som faktisk fungerer. Bestilling av forskning som kan bidra til et slikt kunnskapsgrunnlag er derfor viktig. Det er også viktig med tanke på evaluering av handlingsplanen, og det fordrer også at forskning på feltet løper kontinuerlig ved siden av en handlingsplan slik at man kan følge utviklingen og effekten av planen.

Tiltak som legges til skolevesenet må inkludere lærerne i utarbeidelsen. De vet hva som er mulig å gjennomføre i et skoleår som allerede er preget av stramme tidsplaner. Det er nødvendig med konkrete verktøy som enkelt kan implementeres. I tillegg til lærere må andre sentrale aktører i sivilsamfunnet inkluderes fra starten i arbeidet med handlingsplaner, ikke i etterkant som en ren formalitet. Inkluderes de fra dag én er det større sannsynlighet for at handlingsplanene vil lykkes.

Handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger

HL-senteret lanserte i desember 2017 en rapport om det norske samfunnets holdninger til jøder og muslimer i Norge. Rapporten avdekket at sterkt negative stereotypier om muslimer er utbredt. Blant annet sier 27,8 prosent av respondentene at de føler motvilje mot muslimer, og 19,6 prosent ville mislikt å ha muslimer som naboer eller i vennekretsen.

Dette er tall som gir grunn til stor bekymring og er årsaken til at Minotenk har tatt initiativ til en handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger. Vi har nedsatt et utvalg bestående av forskere, eksperter på diskriminering og rasisme, representanter for muslimske organisasjoner og andre kvalifiserte personer.

Minotenk har lenge etterlyst en slik handlingsplan, og vi er ikke alene. Muslimfiendtlige holdninger i befolkningen har nådd et såpass stort og alvorlig omfang at det er nødvendig å iverksette flere tiltak. Utvalget vil også ta opp hvordan vi kan arbeide mot antisemittiske holdninger i muslimske miljøer, samt tiltak som kan forebygge polarisering og økende avstand mellom ulike grupper i samfunnet. Fenomenene er ofte beslektet.
I tillegg til å identifisere tiltak mot muslimfiendtlige holdninger, er målet å skape politisk oppslutning rundt en slik handlingsplan slik at innsatsen også kan iverksettes med støtte fra myndighetene. Samtidig vil vi arbeide for at handlingsplanen skal ha bred oppslutning i sivilsamfunnet, og at den kan veilede ulike aktører til selv å gjennomføre tiltak mot muslimfiendtlige holdninger.

Vi mener at bevisstgjøring og større kunnskap om utbredelsen av muslimfiendtlige holdninger, er nødvendig for å forebygge økt hatkriminalitet, trakassering og diskriminering av muslimer og antatte muslimer. Den generelle satsning mot rasisme, antisemittisme og hatefulle ytringer er viktig, men vi mener det også er nødvendig med spesifikk kunnskap om hva muslimfiendtlige holdninger er, hvordan det bør håndteres, og hvordan det oppleves og ikke minst forebygges.

Fra HL-senteret sin rapport om antisemittisme og muslimfiendtlighet:

 

  • 34,1% av befolkningen har utbredte fordommer mot muslimer
  • 48% er enige i at muslimene selv har skyld økt muslimhets
  • 42% mener muslimer ikke vil integreres i det norske samfunnet
  • 39% mener at muslimer er en trussel for norsk kultur
  • 36% mener muslimer ikke passer inn i et vestlig moderne samfunn
  • 31% tror muslimene vil ta over Europa
  • 27,8% føler motvilje overfor muslimer
  • 19,6% ville mislikt å ha en muslim som nabo eller i vennekretsen
  • 10% mener at i lys av de seneste terrorangrepene, utført av muslimer, kan trakassering og vold mot muslimer rettferdiggjøres

 

Comments are closed.