Mediefremstillinger av kvinner som har tilsluttet seg IS

01

JANUAR, 2018

Nestleder i Minotenk, Julie Ræstad Owe, har i sin mastergrad forsket på medienes fremstilling av kvinner som har reist til IS. Funnene viser at kvinner sjeldnere blir fremstilt som aktive politiske aktører som tar bevisste valg, og at motivasjonene deres for å tilslutte seg IS i større grad blir fremstilt som personlige fremfor politiske. Disse fremstillingene kan igjen få konsekvenser som nedvurdering av returnerte kvinner som sikkerhetstrussel og feilaktig utforming av forebyggende tiltak mot radikalisering. Et lengre sammendrag kan leses nedenfor.

Les kronikken som tar for seg noen av de viktigste funnene fra forskningen.

Du kan også se klippet fra Dagsnytt 18 der Julie møtte Olga Stokke fra Aftenposten for en prat om tematikken.

Minerva intervjuet videre om kvinners roller i IS, les intervjuet her (bak betalingsmur).

For de spesielt interesserte kan hele masteroppgaven leses her. (Read the full masters thesis here)

Sammendrag

Strømmen av fremmedkrigere fra Europa til IS har stått i fokus i nyhetsmedier over hele Europa i mange år nå. Den store andelen kvinner som har reist har fått mye av denne oppmerksomheten. Gjennom en kvalitativ kritisk diskursanalyse har jeg analysert 130 artikler fra fire forskjellige aviser i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia. Gjennom analysen identifiserte jeg fem dominerende diskurser om kvinnelige fremmedkrigere. De fem har jeg kalt: «moren og kona», «den religiøse kvinnen», «den hjernevaskede skolejenta,» den gale kvinnen «og» den politiske kvinnen «. Disse diskursene påvirker hvordan vi ser kvinnelige fremmedkrigere, og hvordan vi forstår deres motivasjoner og handlinger.

Diskursen om moren og kona fokuserer i stor grad på å et ønske fra kvinnene om å bli gift og få babyer som en sentral motivasjon for å bli med i IS. Det gjentatte fokuset er på involvering av en mann på en eller annen måte: et ønske om å være hos en mann, idolisering av menn, eller at de blir radikalisert av menn. Diskursen om den religiøse kvinnen legger vekt på kvinner som reiser til IS fordi de er religiøst motiverte, eller at de er lokket av et falskt religiøst budskap. Diskursen om den hjernevaskede skolejenta viser hvordan jenter og kvinner blir presentert som unge, naive og uvitende, og som derfor har blitt lurt til å reise. Diskursen om den gale kvinnens dreier seg om eldre eller mer erfarne kvinner i IS, som presenteres som brutale og gale, og som de som gjerne radikaliserer andre kvinner over nettet. Den siste diskursen er den politiske kvinnen, hvor humanitært arbeid eller kampen mot Bashar al-Assad blir nevnt som motivasjon for å reise. Diskursen om den politiske kvinnen kommer sjeldnere til uttrykk i mediene, og fanger dermed det som sjeldent blir sagt om kvinner som tilslutter seg IS. Det sier også noe om hvilken sfære kvinner anses å operere i, og hvilke historier som sjeldnere kommer til overflaten.

Overordnet så jeg at mange av artiklene presenterer kvinnene som om de ikke handler med ansvarlighet eller bevissthet – kalt agency på engelsk. Dette er en overordnet diskurs som finner resonans i teoriene til både Sjoberg, Gentry (2007) og Elshtain (1995) som hevder at kvinner ofte blir forstått som ofre fremfor politiske aktører i krig, sammenlignet med menn. Og at de ofte blir forstått som å handle med personlige snarere enn politiske motiver når de deltar i krig, når de utøver vold, eller når de deltar i terrorgupper. Kvinner har tradisjonelt blitt forstått som utelukkende fredelig og omsorgsfulle, og derfor er det lett å undervurdere deres deltakelse i terrorgrupper som IS. Dette resonerer med mine funn. Implikasjonene kan være at vi ikke oppfatter kvinner som trusler når eller hvis de vender tilbake til sine hjemland, og de kan få mindre straff enn de mannlige returnerte IS-medlemmene. Det kan også få konsekvenser for radikaliseringsteori, og hva slags forebyggende tiltak som utformes for å forhindre radikalisering av både kvinner og menn.

 

English summary 

The constant stream of foreign fighters from Europe to ISIS has been at the centre of attention in news media all around Europe for many years now. The large proportion of women travelling has received much of this notice, and the media has tried to make sense of the phenomenon. Through a qualitative critical discourse analysis, I have studied 130 online articles from four different newspapers in Norway, Sweden, Denmark and Great Britain. Through my analysis, I identified five dominating discourses: that of ‘the mother and wife,’ ‘the religious woman,’ ‘the brainwashed schoolgirl,’ ‘the warped woman,’ and ‘the political woman’. These discourses frame how we see female foreign fighters, and how we understand their motivations and actions.

The mother and wife discourse focuses largely on getting married and having babies as a key motivation for joining ISIS. The recurring focus is on the involvement of a man: wanting to be with a man, idolizing men, or being lured by men. The religious woman discourse emphasises women travelling to ISIS because they are religiously motivated, or they are lured by a false religious message. The brainwashed schoolgirl discourse emphasises girls and women being presented as young, naive, and ignorant and therefore having been deceived into travelling. The warped woman discourse revolves around older or more experienced women within ISIS, who are presented as brutal and mad. The last discourse is the political woman, where humanitarian work or the fight against Bashar al-Assad are mentioned as motivations for travelling. The political woman discourse is a rare description, and captures what is not being said about women who join ISIS, which is an important part of critical discourse analysis.

Many of the articles present the women as not acting with full agency. This is an overarching discourse that finds resonance in the theory presented both by Sjoberg, Gentry (2007), and Elshtain (1995) claiming that women are often understood as less active political agents in comparison to men, and are more often thought of as acting with personal rather than political motives when they take part in war, when they engage in violence, or when they take part in terrorist organisations and plots. Women have traditionally been thought of as peaceful and caring, and therefore it is easy to underestimate their involvement in terrorist groups such as ISIS. This resonates with my findings. The implications may be that we perceive women as less threatening when or if they return to their home countries, and they may receive lesser punishment than their male counterparts. It may also have implications for existing radicalisation theory, and what kind of preventative measures are designed to tackle both male and female radicalisation.

 

En minoritetspolitisk tenketank som jobber med problemstillinger og utfordringer knyttet til det flerkulturelle Norge, og bidrar til økt kunnskap, forståelse og toleranse.

© 2018 Minotenk
Designet og utviklet av Ivar Simonsen

Sideoversikt

Hjem
Blog
Prosjekter
Foredrag og workshops
Publikasjoner
Om oss
Ansatte og Styret
Kontakt