Kjære bror

Med ‘Kjære bror’ ønsker vi å rette fokus på mennenes rolle i den skamløse bølgen.

‘Kjære bror’ er et prosjekt  inspirert av dokotorgradsavhandlingen til Monika Rosten Nest siste stasjon, linje 2 – Sted, tilhørighet og unge voksne i Groruddalen (2015), (Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo).

Forskningsfunnene til Rosten viser at minoritetsjentene blir heiet frem av lærere, foreldre, venner og storsamfunnet i mye større grad enn minoritetsguttene, og at de derfor lykkes i større grad på utdannings- og karrierearenaen.

Negative stereotypier om innvandringsfamilier og minoritetsmenn i norske medier, og i offentlige debatter, preger identitetsdannelsen og tilhørighetsfølelsen til mange unge menn med minoritetsbakgrunn. De føler et utenforskap. De blir ofte sett på som problematiske og «undertrykkere», og som en motpol til en tidvis generalisering om den undertrykte minoritetsjenta.

Stereotypiene og de overdrevne kjønnsrollene forfølger minoritetsguttene, de blir sanksjonert som følge av fordommer, blant annet i skolesystemet, i arbeidslivet, og i boligmarkedet. Manglende tilhørighetsfølelse i det norske samfunnet resulterer i at mange sliter med frafall på videregående. Dette skaper ytterligere utenforskap, og gjør de unge mennene mer sårbare for å bli rekruttert til kriminalitet og voldelige miljøer.

Det er også viktig å motarbeide tendenser som vi har sett vokse frem blant unge gutter med minoritetsbakgrunn, som dyrker kvinnefiendtlige holdninger og et sjåvinistisk mannsideal. Trange kjønnsroller og tradisjonelle forventninger, ære/skam-tenkning, gruppepress og ekteskapspress, er også like alvorlig for gutter som for jenter. Det er til tross for dette vanskeligere for gutter å snakke åpent om det og oppsøke hjelp. Den offentlige diskursen fremhever også konsekvent jenter som tar «frigjøringskamper», samtidig som guttene som engasjerer seg i de samme sakene, får mindre oppmerksomhet og støtte.

Dette prosjektet har som formål å belyse guttenes stemme og rolle, i æres-, og skamkulturen. Gjennom å løfte frem både nye og kjente stemmer, skal vi fremme gode rollemodeller og holdninger.

Likestilling og likeverd er noe som må læres. Norge er et foregangsland på likestilling, men ulikhet og såvinistiske holdninger er noe som finnes også utenfor «innvandrermiljøene». Majoritetssamfunnets overkommunisering av ulikestillingen i innvandrermiljøene fører til en falsk sementering av problemet. Derfor ønsker Minotenk også å endre narrativet om at bare minoritetsmenn arver patriarkalske holdninger, om at de ikke er feminister, og at de og deres familie er de «unike ulikestilte andre». Etter mange tiår med stigmaer i offentligheten, og virkelige utfordringer på grasrota, er det på tide å styrke minoritetsmannen. Den nye generasjonen feminister og likeverdsforkjempere kan forvente å ha minoritetsmenn skulder til skulder i kampen.

Prosjektet vil resultere i en bok som lanseres mars 2018, med tekster skrevet av menn og kvinner med minoritetsbakgrunn. Tekstsamlingen vil ha et forord skrevet av Monika Rosten.