Mediefremstillinger av kvinner som har tilsluttet seg IS

Les kronikken som tar for seg noen av de viktigste funnene fra forskningen.

Du kan også se klippet fra Dagsnytt 18 der Julie møtte Olga Stokke fra Aftenposten for en prat om tematikken.

Minerva intervjuet videre om kvinners roller i IS, les intervjuet her (bak betalingsmur).

For de spesielt interesserte kan hele masteroppgaven leses her. (Read the full masters thesis here)

Sammendrag

Strømmen av fremmedkrigere fra Europa til IS har stått i fokus i nyhetsmedier over hele Europa i mange år nå. Den store andelen kvinner som har reist har fått mye av denne oppmerksomheten. Gjennom en kvalitativ kritisk diskursanalyse har jeg analysert 130 artikler fra fire forskjellige aviser i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia. Gjennom analysen identifiserte jeg fem dominerende diskurser om kvinnelige fremmedkrigere. De fem har jeg kalt: «moren og kona», «den religiøse kvinnen», «den hjernevaskede skolejenta,» den gale kvinnen «og» den politiske kvinnen «. Disse diskursene påvirker hvordan vi ser kvinnelige fremmedkrigere, og hvordan vi forstår deres motivasjoner og handlinger.

Diskursen om moren og kona fokuserer i stor grad på å et ønske fra kvinnene om å bli gift og få babyer som en sentral motivasjon for å bli med i IS. Det gjentatte fokuset er på involvering av en mann på en eller annen måte: et ønske om å være hos en mann, idolisering av menn, eller at de blir radikalisert av menn. Diskursen om den religiøse kvinnen legger vekt på kvinner som reiser til IS fordi de er religiøst motiverte, eller at de er lokket av et falskt religiøst budskap. Diskursen om den hjernevaskede skolejenta viser hvordan jenter og kvinner blir presentert som unge, naive og uvitende, og som derfor har blitt lurt til å reise. Diskursen om den gale kvinnens dreier seg om eldre eller mer erfarne kvinner i IS, som presenteres som brutale og gale, og som de som gjerne radikaliserer andre kvinner over nettet. Den siste diskursen er den politiske kvinnen, hvor humanitært arbeid eller kampen mot Bashar al-Assad blir nevnt som motivasjon for å reise. Diskursen om den politiske kvinnen kommer sjeldnere til uttrykk i mediene, og fanger dermed det som sjeldent blir sagt om kvinner som tilslutter seg IS. Det sier også noe om hvilken sfære kvinner anses å operere i, og hvilke historier som sjeldnere kommer til overflaten.

Overordnet så jeg at mange av artiklene presenterer kvinnene som om de ikke handler med ansvarlighet eller bevissthet – kalt agency på engelsk. Dette er en overordnet diskurs som finner resonans i teoriene til både Sjoberg, Gentry (2007) og Elshtain (1995) som hevder at kvinner ofte blir forstått som ofre fremfor politiske aktører i krig, sammenlignet med menn. Og at de ofte blir forstått som å handle med personlige snarere enn politiske motiver når de deltar i krig, når de utøver vold, eller når de deltar i terrorgupper. Kvinner har tradisjonelt blitt forstått som utelukkende fredelig og omsorgsfulle, og derfor er det lett å undervurdere deres deltakelse i terrorgrupper som IS. Dette resonerer med mine funn. Implikasjonene kan være at vi ikke oppfatter kvinner som trusler når eller hvis de vender tilbake til sine hjemland, og de kan få mindre straff enn de mannlige returnerte IS-medlemmene. Det kan også få konsekvenser for radikaliseringsteori, og hva slags forebyggende tiltak som utformes for å forhindre radikalisering av både kvinner og menn.

English summary