Året 2020 ble sterkt preget av pandemien, som satte omfattende begrensninger på fysiske arrangementer og muligheten til å reise rundt for å holde foredrag, workshops og panelsamtaler. Med hjemmekontor og mange usikkerhetsmomenter i den kommende tiden, valgte vi i Minotenk i 2020 å prioritere produksjon av materiale som kan la seg distribuere, både digitalt og via posten.

Black Lives Matter-bevegelsen (BLM) kom for alvor til Norge i 2020 og har bidratt til å gjøre det norske samfunnet mer bevisst på rasisme og diskriminering. Det har også avdekket et stort behov i særlig skolen og på norske arbeidsplasser for mer håndfast kunnskap om hva rasisme er, hvordan det kan gjenkjennes, og ikke minst håndteres og forebygges.

Minotenk igangsatte derfor sommeren 2020 et større bokprosjekt: Håndbok mot rasisme. Boken vil være et supplement til regjeringens handlingsplan mot rasisme fra 2019. Den pågående pandemien aktualiserer viktighetene av å jobbe mer systematisk og håndfast mot rasisme, da forskning​ viser at fremmedfrykt og rasisme forsterkes.

Flere punkter i regjeringens handlingsplan mot rasisme belyser viktigheten av å forstå og bekjempe rasisme med bedre kunnskap om hva det er, hvordan det oppleves og hvordan det kan bekjempes. ​Boken vil være etter modell av våre populære iLove-bøker : Identitet og kjærlighet(2014) og Seksuell helse (2019).

Totalt har Minotenk distribuert nærmere 30 000 bøker til skoler og andre institusjoner. Vi opplever at det er stor etterspørsel etter materiell og foredrag på temaer som identitet, krysskulturell oppvekst, rasisme og utenforskap.

En annen stor satsning for Minotenk i 2020, er utvikling av intensivkurs i gründerskap sammen med Startup Migrants. Kursene bistår gründerspirer med minoritetsbakgrunn til å komme over barrierene som man møter i etableringsfasen. Tilbudet er gratis og målet er etterhvert å kunne nå ut til hele Norge.

En av årsakene til gründersatsningen er det faktum at det er svært lite mangfold blant ledere i omtrent alle områder av det norske samfunnet. I idrett, kultur, media- og kommunikasjonsbransjen, næringsliv og offentlig sektor. At over 18 prosent av den norske befolkningen har innvandrerbakgrunn, gjenspeiles ikke i norske ledergrupper og styrerom. En  forutsetning for lederstillinger i både næringslivet og offentlig sektor er ledererfaring. Den kan komme fra organisasjonsliv, men også det å etablere en vellykket bedrift kan gi både verdifull ledererfaring og nettverk som kan gjøre det lettere å hoppe over i andre lederstillinger. I en fremtid med nedtrapping av oljeinntekter og mer vektlegging av grønne næringer, er det viktigere enn noensinne at gründere i Norge lykkes. Suksessfulle gründere med vekst er også av stor betydning for å opprettholde en bærekraftig velferdsstat. Ifølge NHO trenger Norge 600 000 nye arbeidsplasser de nærmeste årene om vi skal holde tritt med velstandsutviklingen. Personer med migrasjonsbakgrunn kan ha store nettverk internasjonalt som kan hjelpe norsk næringsliv ut av landet, eller skape et nytt marked. Å åpne opp nye markeder vil fostre flere ledere med annen bakgrunn enn det vi ser i dag.

Virkeligheten er mangfoldig og derfor er også mangfold avgjørende for å lykkes med å møte samfunnets utfordringer og markeder. I Minotenk mener vi at en av nøklene til større mangfold i ledende posisjoner ligger i å dyrke frem flere suksessgründere med flerkulturell bakgrunn.

Også i medielandskapet har Minotenk jobber mot større mangfold og representasjon. Svært få personer i norske redaksjoner og mediehus har innvandrerbakgrunn, og en omfattende analyse av 12.000 nyhetsartikler fra 2018 (Retriever/IMDi), viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blir stadig mindre brukt som kilder i nyhetsartikler i de ledende norske mediene. Undersøkelsen viser at personer med innvandrerbakgrunn fra utenfor Norden uttaler seg i bare to prosent av alle nyhetsartiklene.

I en annen analyse fra Retriever fra 2019 kommer det frem at personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i alle former for journalistikk. I økonomi- og næringslivstoff er andelen kilder med innvandrerbakgrunn kun én prosent. I politisk stoff er andelen tre prosent og i kulturstoff to prosent. Kvinner utgjør kun 1 av 3 av kildene med innvandrerbakgrunn. Vi mener at det er viktig at innvandrere blir brukt som kilder i kraft av å være “vanlige borgere” og ikke bare der hvor  intervjuobjektets etniske eller kulturelle bakgrunn trekkes frem som et eget poeng i sakens tema.

Den lave representasjonen av personer med innvandringsbakgrunn i norske medier er et demokratisk problem. På den ene siden skader det tilliten til mediene og norske institusjoner og gir et skjevt bilde av det mangfoldige og flerkulturelle Norge. På den andre siden vil mange viktige perspektiver og stemmer forbli usynlige i offentligheten.

Minotenk utgir derfor bøker med mangfoldige skribenter og bistår unge som ønsker å delta i den offentlige debatten, tilbyr nettverk og kurs. Vi mener det er viktig å styrke ytringsrommet for minoritetsstemmer og minoritesperspektiver for å gjøre den offentlige samtalen mer nyansert, inkluderende og virkelighetsnær.

Linda Noor, Daglig leder i Minotenk

Les årsrapporten her.