Vi blir stadig eksponert for grafiske bilder fra katastrofeområder og konfliktsoner, men hvordan påvirker det de av oss som er personlig berørt av disse katastrofene?

Når akutte kriser rammer får de bred mediedekning, ofte akkompagnert av artikler som gir råd om hvordan du kan snakke med barna dine om krisen. Men hvordan snakker man med barn og voksne som selv har gått ned gaten som er avbildet i ruiner, eller som identifiserer seg med ofrene for krig og katastrofe i media? I den store samtalen om media og eksponering for grafiske katastrofebilder utelater vi ofte at det finnes folk blant oss som blir direkte personlig berørt av disse katastrofene som vi ser.

Vi forsøkte å finne svar på noen av disse spørsmålene i en panelsamtale med personer som har både akademisk, profesjonell og personlig kompetanse og erfaring med disse spørsmålene.

Paneldeltagere var:
– Unni Heltne fra krisepsykologisk senter

– Dora Poni Lorosom som tidligere har arbeidet i EMPO og nå jobber med EM ungdom

– Irene Kinunda Afriyie fra Fargespill og introduksjonstjenesten i Fjell kommune.

Samtalen ledes av prosjektrådgiver i Minotenk, Stina Ihle Amankwah.