Minotenks innspill til nasjonal handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 

Innledning 

Under følger en oppsummering av Minotenks innspill til regjeringens kommende handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Innspillene er et resultat av et målrettet arbeid vi har gjort siden 2017, da vi tok initiativ til å danne et utvalg som skulle jobbe med tematikken, og hvor vi utviklet en kunnskapsgjennomgang (2018) fordi mye av forskningen som på den tiden forelå var spredt i ulike fagfelt og rapporter, og fordi det var et behov for å formidle deler av forskningen i en enklere språkform. Gjennom 2018 og 2019 gjennomførte vi videre innspillsmøter rettet spesielt mot muslimske miljøer (ved flere anledninger i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet). Dette skjedde både ved møter i ulike moskeer og gjennom mer åpne folkemøter med deltagelse fra lokale muslimske stemmer, lokalpolitikere og politi i hele landet. Utenfor Oslo ble det avholdt møter i Bergen, Moss, Kristiansand og Tromsø. 

I tillegg til dette har vi hatt jevnlig kontakt med Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettvek, og andre aktører på feltet. Flere av innspillene vi den gang mottok ble oversendt Kulturdepartementet og brukt i deres arbeid med regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, som regjeringen lanserte desember 2019. Da hadde det samtidig vært kjent siden 22. august at regjeringen ville gå i gang med å utarbeide en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Mye av arbeidet vi hadde lagt ned og innspillene vi hadde samlet inn  ble derfor videreført inn mot denne. 

Underveis har vi spesielt hatt to mål med innspillsmøtene våre. For det første har vi informert om statistikk, rettigheter og det pågående arbeidet med handlingsplanene med det formål å samle konkrete forslag til tiltak. For det andre har det vært vel så viktig å innhente erfaringer fra byer rundt om i hele landet for å skape en bevissthet om at dette er noe det må jobbes med lokalt og mellom ulike samfunnsaktører. Vi har derfor i størst mulig grad forsøkt å innta et distriktsperspektiv i selve utformingen av dette innspillsnotatet, og anser dette som svært viktig i en handlingsplan som skal treffe nasjonalt. 

Vi oppfordrer derfor handlingsplanen til å adresseres konkret hva kommuner og fylkeskommuner kan og bør gjøre, for at arbeidet også skal kunne forankres lokalt og tilpasses lokale utfordringer. 

Forskning om by og bygd

I Norge ble den første moskeen, Islamic Cultural Centre i Oslo,  dannet allerede i 1974, og i dag er det flere godt etablerte muslimske trossamfunn og samlingssteder rundt omkring i hele hovedstaden. Løfter vi blikket ut av Oslo og omegn, så er mange av de muslimske miljøene relativt små, og på enkelte steder er moskeene fortsatt i en slags etableringsfase. Mens det i de større byene oftere er moskeer som er dannet på grunnlag av landbakgrunn, er det et mer generelt trekk i mindre byer at de har få eller kun én moske hvor byens muslimer oftere er samlet på tvers av etnisk bakgrunn. Byer med kortere innvandringshistorikk har i tillegg en yngre generasjon av norskfødte med innvandrerbakgrunn og dermed også flere minoritetsnorske barn, ungdom og unge voksne med muslimsk bakgrunn. På bakgrunn av dette er det store lokale variasjoner i både alder, generasjoner, kjønn og nasjonaliteter. 

Det er store mangler i kunnskapen om lokale muslimske trossamfunn og muslimske miljøer rundt om i landet, noe som har sammenheng med at de største studiene som er gjennomført har forankring i storbyene i Norge. Dette er videre et resultat av at det oftest er de største byene som sitter på kompetansen, ofte i tilknytning et etablert forskningsmiljø ved en høgskole eller universitet. Muslimer og deres organiserte liv og erfaringer rundt om i distrikts-Norge, er derfor fortsatt et lite utforsket felt. 

Vi tror at mer forskningen og kunnskap om hvordan muslimer lever sine liv i ulike deler av landet er viktig ikke minst for å skape bredde og nyanse, men også gi en større del av norske muslimer rundt om en rettmessig plass og som del av norgeshistorien. Ikke minst vil denne kunnskapen også kunne bidra til å gi oss et bredere bilde på utfordringer ulike grupper møter, spesielt med tanke på til diskriminering og hatkriminalitet nasjonalt og lokalt. 

Politi og hatkriminalitet 

Vi har lenge sett et behov for en styrking av politiets kompetanse om og etterforskningen av hatkriminalitet, og ser positivt på at Politihøgskolen har gjennomført et prøveprosjekt tilsvarende 10 studiepoeng innen et emne som har til hensikt å nettopp styrke kunnskapen om hatkrim. Det er videre et klart etterslep innad i politiet og vi har fått tilbakemeldinger om  at mange muslimer som opplever hets og hat føler at deres sak og anmeldelse ikke blir tatt på alvor i møte med politiet, og ofte ender med rask henleggelse. På den andre siden har vi også en utfordring ved at mange vegrer seg for å anmelde hatkriminalitet, og dermed er det grunn til å tro at det  finnes store mørketall. 

Oslo politidistrikt utgir årlig en rapport over hatkriminalitet og hvilke minoritetsgrupper det er som utsettes for dette og fordeling knyttet til kjønn. Dette er nyttig kunnskap for å kartlegge det som finnes, og en god start for offentligheten til å få kunnskap og fakta om det som innrapporteres. Minotenk ber om at alle landets politidistrikt årlig utgir lokale rapporter om hatkriminalitet, og mener dette er svært viktig for å få bredere oversikt over status nasjonalt. Hvor du er bosatt i landet bør ikke være utslagsgivende for hvorvidt saken følges opp eller ikke. 

Lokale undersøkelser om holdninger til muslimer 

De seneste årene har det kommet en rekke ny forsking som måler holdninger befolkningen har til ulike grupper i samfunnet, deriblant muslimer (FAFO, Integreringsbarometeret, HL- senteret). Vi ber om at det fortsatt bevilges midler til å følge opp med jevnlige store nasjonale holdningsundersøkelser, men ser et behov for at det også trengs regionale holdningsundersøkelser. 

For at arbeidet rundt om i Norge skal lykkes trenger aktører lokal kunnskap om hvor utbredte fordommer og negative holdninger til muslimer faktisk er i deres nærområde. Lokale hendelser kan ha stor påvirkning og flere steder kan lokale hendelser forme befolkningens holdninger i både positiv eller mer negativ retning. Et eksempel på en lokal hendelse kan være moskedebatten i Tromsø som pågikk i 2009-2010, og som førte til en svært opphetet debatt i byen, blant annet gjennom svært mange artikler og meningsinnlegg i avisa Nordlys. Det finnes ikke forskning i dag som kan bekrefte at muslimfiendtlige holdninger faktisk økte etter denne hendelsen, men forskerne Siv Ellen Kraft og Cora Alexa Døving som den gang analyserte islamdebatten i mediene, stilte den gang dette som et mulig utfall. 

Høsten 2019 arrangerte Minotenk et dialogmøte i Tromsø for å diskutere status 10 år etter moskedebatten, og inntrykket vi fikk var at mens den større offentligheten mente at den tilspissete debatten fort la seg, var det mange muslimer som ga uttrykk for at dette ikke var tilfellet. De som virkelig kjente fremmedfrykten og de muslimfiendtlige holdningene gjennom avisspaltene på kroppen den gang slet med dette i lang tid etter, og ga uttrykk for at dette preget det muslimske miljøet i byen i lang tid etterpå. 

Lokale handlingsplaner og tiltak 

I 2016 gjennomførte Norsk Folkehjelps Sanitetsungdom en undersøkelse om hvorvidt landets kommuner har utarbeidet egne lokale handlingsplaner mot rasisme. Av landets da 428 kommuner var det 168 som besvarte forespørselen om å delta. Undersøkelsen avdekket at kun 10 kommuner kunne oppgi at de hadde en handlingsplan som i vesentlig grad inkluderer tiltak mot rasisme. Kun én kommune hadde på sin side en konkret plan. 

Lokalt arbeid og tiltak mot muslimfiendtlige holdninger er helt nødvendig for at arbeidet skal lykkes, og mange kommuner gjør i dag en god jobb for å både inkludere byens flerkulturelle befolkning og byens religiøse minoriteter med i utformingen av politikken. Likevel er det her store variasjoner fra kommune til kommune, og vi ser et behov for at flere kommuner iverksetter egne handlingsplaner mot rasisme eller får tiltak mot dette inn i allerede eksisterende planer, herunder også klare tiltak mot muslimfiendtlige holdninger. Det er ikke mulig eller ønskelig å pålegge kommuner å gjør dette, men vi opplever at flere mangler redskaper og et klart initiativ til å ta tak i dette. 

Det er derfor hele tiden nødvendig at lokale aktører som politi, kommune, offentlige etater, moskeer og andre muslimske miljøer kommer sammen for å diskutere status i egen by. I etterkant av terrorangrepet mot Alnor Islamic Center i Bærum kom det en oppfordring fra Politidirektoratet om at politidistriktene måtte kontakte lokale moskeer for å drøfte sikkerheten, samt skape trygghet for muslimske møteplasser og forsamlingssteder. Det er hele tiden et behov for at denne type kontakt ikke kun oppstår i kjølvannet av alvorlige hendelser, men at dette er et arbeid som hele tiden har prioritet så lenge trusselen fra høyreekstreme er å anse som reell. Moskeer bør ha en egen kontaktperson i politiet, slik allerede flere større moskeer har i Oslo og omegn. 

Skape lokale og regionale møteplasser 

Det er et stort behov for å skape flere møteplasser og arenaer mellom den muslimske minoriteten og majoritetsbefolkningen, men også et rom for religionsdialog mellom ulike trossamfunn. Dette var et av de innspillene som gikk igjen på samtlige innspillsmøter vi har avholdt de siste to årene. 

I dag er det i flere av de største byene mange arenaer hvor dette allerede finner sted, og Samarbeidsrådet for tro og livssyn (STL) gjør en svært viktig jobb med å bringe trossamfunn sammen flere steder i Norge. Likevel er det mange byer som fortsatt trenger flere arenaer for kunnskap og dialog, men hvor det trengs finansiering og et initiativ til at dette kommer i stand. Det er også viktig at et slik tiltak inkluderer ikke-religiøse muslimer og troende muslimer utenfor trossamfunnene. 

En rekke undersøkelser viser at folk som har vært mer i kontakt med innvandrere, er mer positivt innstilt enn andre. Dette fremkommer senest i IMDis integreringsbarometer 20205. Derfor er arenaer for dialog og aktiviteter på tvers av ulik religiøs og etnisk bakgrunn viktig. 

Minotenk ber om at det opprettes en tilskuddspost hvor organisasjoner, kommune og andre lokale aktører kan søke midler til å avholde lokale arrangement og debatter om tematikk som inkluderer den muslimske befolkningen, men også andre minoriteter for å skape en arena for dialog. Handlingsplanen bør også ha som mål å bidra til at det gjennom perioden blir avholdt regionale konferanser om muslimhat, og vil være viktig for å gi handlingsplanen regional forankring. Det bør likevel understrekes viktigheten av å spesielt sørge for at kvinnelige stemmer får anledning til å delta, og det bør vurderes å arrangere en årlig kvinnekonferanse for å løfte spesielt kunnskapen om hvordan kvinner opplever muslimfiendtlige holdninger. Det er mange sterke muslimske kvinnelige stemmer i Norge, men mange har sitt virke utenfor moske-sammenheng. Ifølge tall over hatkriminalitet er det også en overvekt av kvinner enn menn som rapporterer om hatkrim på bakgrunn av religion. 

Å styrke muslimske kvinners stemme og tiltak rettet spesielt mot dette, bør gis særdeles plass i handlingsplanen. 

Islam som del av Norgeshistorien 

Det er i dag en stor kunnskapsmangel rundt om i norske byer og tettsteder om byens muslimske befolkning. En rekke studier er å finne i Oslo og etterhvert andre storbyer i Norge, men det er fortsatt en stor kunnskapsmangel i mange lokalsamfunn knyttet til muslimsk innvandring og framveksten av en norsk-muslimsk generasjon unge. Selv om flere studier de seneste årene har blitt gjennomført, er det en svakhet at veldig mange studier har en problemorientert innfallsvinkel. Det trengs også studier som utforsker muslimers religiøse liv og praksis, og som dokumenterer og anerkjenner deres plass og del av byens lokalhistorie, og som del av norgeshistorien. Perspektivet museum i Tromsø har siden 2014 hatt utstillingen homo religiosus, som beskrives på følgende måte: 

«Det går knapt en dag uten at konflikt begrunnet i religion er framme i den offentlige samtalen. Voldelig ekstremisme skaper hovedoppslag i mediene verden over. Perspektivet Museum har imidlertid vendt oppmerksomheten mot hverdagsreligiøsiteten, og gjennom flere års dokumentarisk arbeid gjort seg kjent med store og små trossamfunn i Tromsø. Globalisering innebærer nye utfordringer som ikke bare handler om å leve sammen i en hel verden, men som har særegne lokale nedslag og tilpasninger. Til sammen gir dette et annerledes perspektiv på Tromsø».

Utstillingen inneholder blant annet bilder, opptak av lyd og viser enkeltmennesker hverdagsreligiøsitet i byen og som del av et trossamfunn. Dette er den første utstillingen av sitt slag i Tromsø, og er realisert med støtte fra Fritt Ord, Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. Minotenk mener at dette er en av flere gode løsninger et lokalsamfunn og museum kan presentere det mangfoldige religiøse livet som eksisterer i en by. Å øke kunnskapen om hvilke religiøse minoriteter og trossamfunn det er å finne i sitt eget lokalmiljø, vil man også samtidig bidra til å spre kunnskapen om mangfoldet, og bidra til å skape nyanser og toleranse. Vi tror også at kjennskap til at innvandreres religiøsitet er svært variert og forskjellig, kan bidra til å motvirke fordommer mot også antatte muslimer og vise at innvandrere tilhører mange ulike religiøse retninger og livssyn. 

Internettkultur og spillkultur 

2019 var året hvor den bredere offentligheten fikk opp øynene for internettkultur og forumer som blir brukt til spredning av høyreekstremt innhold, som f.eks. 8chan som begge terroristene i Christchurch og Bærum brukte mye tid på i forkant av terrorhandlingene. Mye av det høyreekstreme innholdet som spres er rettet mot spesielt muslimer og det som anses som en muslimsk invasjon av den vestlige verden. Det har vokst frem et økende behov for å forstå hvilken rolle nettsteder som dette spiller, selv om det er lite norske myndigheter rent formelt kan gjøre for å stoppe slike nettforumer. Bildedelinger på nettsteder og chans som dette er svært vanlig, ofte i form av det som skal være et humoristisk bilde ofte med en kort tekst, et såkalt meme. Memer er også mye delt på norske innvandringskritiske og muslimfiendtlige (lukkede og åpne) grupper på Facebook. Budskapet og memer som virkemiddel til å spre muslimfiendtlige holdninger, ofte forkledd som satire, er noe vi mangler kunnskap og forskning om, selv om vi etterhvert har fått enkelte studier som ser nærmere på dette fenomenet. Blant annet Cora Alexa Døving og Terje Emberlands bidrag i rapporten Høyreekstremisme i Norge. 

Vi vet i tillegg at barn og unge bruker mye av sin fritid på internett gjennom sosiale medier og dataspill. Barn og medier-undersøkelsen som siden 2006 jevnlig har blitt gjennomført gir et godt innblikk i barn og unges medievaner. I undersøkelsen fra 20208 oppgir 30 prosent av respondentene (mellom 13-18 år) at de flere ganger i løpet av det siste året har sett hatmeldinger som angriper bestemte grupper eller enkeltpersoner (f.eks. personer med annen farge, religion, nasjonalitet eller seksualitet). 13 prosent oppgir å ha sett det én gang, 44 prosent har ikke sett det, mens 13 prosent svarer vet ikke/husker ikke. 

Å skape en inkluderende spillkultur er noe som må jobbes med for å oppnås og er nevnt i regjeringens dataspillstrategi Spillerom 2020-2022: 

«Regjeringen ønsker en spillbransje med fravær av seksuell trakassering og hatefulle ytringer i bransjen og i spillene, ytringer som potensielt kan begrense enkelte gruppers deltakelse. Språket og omgangsformen i deler av spillkulturen kan virke støtende. Skjellsord på kvinner, homofile og personer med funksjonsnedsettelser som spiller er særlig utbredt». 

Så langt mangler vi gode nok løsninger på hvordan vi kan ta opp muslimfiendtlige holdninger og andre former for hatefulle ytringer innen spillkulturen med barn og unge. Det bør likevel sies at spillbransjen selv har gjort forsøk på å gjøre dette. I etterkant av angrepet mot moskeene i Christchurch tok spillselskapet Paradox, kjent for blant annet strategispillene Hearts of Iron og Crusader Kings, et oppgjør på nettforumet Reddit med islamofobiske utsagn blant egne spillere og bruken av kjente memer som «remove kebab», ofte lest som et ønske om å utslette muslimer. De nevnte spillene har også gjennom spillerbaserte versjoner «mods» innhold som flere mener bidrar til å spre rasisme. Det er helt nødvendig å ta tak i dette temaet og sørge for å finne en måte å øke kunnskapen om forholdet mellom en gaming- og internettkultur og spredning av rasistisk og konspiratorisk innhold, som ofte plasseres i grenseland mellom satire og hatefullt innhold. Minotenk erfarer at spesielt mange unge gutter og menn ønsker at dataspill får den annerkjennelsen den fortjener. Da må vi samtidig tørre å utfordre og diskutere den kulturen de er endel av, samt kombinere kunnskapen om det som foregår innenfor spillkulturen og kommunikasjonsplattformene som ofte benyttes (Reddit, Discord, Steam etc.) og ikke bare et ensrettet fokus på de mer tradisjonelle formene for sosiale medier. 

Forskning og utdanning 

Kunnskap om minoritetsstress, andregjøring, konspirasjonsteorier og inn- og utgruppedynamikk, må styrkes, både i utdanningsløpet og i forskningen. Det bør bringes inn i lærerutdanningen, og spesielt rettet mot lærere som skal undervise om religion i grunnskolen. Et svært gjennomgående trekk på innspillsmøtene er at mange setter ord på hvordan de selv ble gjort til «klassens muslim», og fikk ansvaret for å lære de andre elevene om islam, en religion som ofte læreren selv ikke var helt trygg på å undervise. 

Undersøkelser fra flere land viser at anti-muslimske diskurser i samfunnet påvirker muslimer psykisk. Dette trenger vi også mer kunnskap om i norsk kontekst. Vi vet ikke langtidseffekten muslimfiendtlige holdninger som kommer til uttrykk gjennom sosiale medier har på barn og unge med muslimsk bakgrunn som vokser opp i dagens Norge, og konsekvensene ved at barn «religionifiseres» allerede i ung alder12. Vi trenger også å vite mer om hvor ødeleggende retorikken mot muslimer er med tanke på deres deltagelse i samfunnsdebatten, men også generell samfunnsdeltagelse gjennom å inneha en profilert stilling som leder i en frivillig organisasjon, inneha et verv eller gjennom å være folkevalgt inn i et kommunestyre. 

I tillegg trengs det helt klart mer forsknings som sier noe om hvor utbredt muslimfiendtlige holdninger som rettes mot også antatte muslimer er, hvilken form den kommer i og hvilke grupper som er mest utsatte. 

Nordisk eller europeisk konferanse 

Minotenk mener det er viktig at Norge markerer seg også utenfor landets grenser i arbeidet mot muslimfiendtlighet og islamofobi, og initierer et nordisk eller Nord-Europeisk samarbeid mot muslimhat. Det kan gjøres ved å invitere til en høynivåkonferanse, med både regjeringsmedlemmer fra ulike land, aktører fra sivilt samfunn, forskere og muslimske miljøer. I 2014 inviterte den svenske integreringsministeren til en heldags rundbordskonferanse om islamofobi i Europa. Et lignende tiltak vil være gunstig for å etablere nettverk, utveksle erfaringer og vise at Norge leder an i arbeidet mot høyreekstremisme. 

Utstillingssenter i regi av Stiftelsen 10. august 

Stiftelsen 10. august er opprettet og er under registrering, med formål om å lage et utstillingssenter/kompetansesenter i samme bygg som moskeen Al-Noor Islamic Centre ligger. Stiftelsen har inngått samarbeid med HL-senteret, 22. juli-senteret og Utøya for å utvikle en utstilling basert på terrorangrepet 10. august 2019. 

Senteret skal jobbe mot radikalisering og for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Målgrupper er skoler, fra barneskolenivå og oppover. Flere moskeer melder om at det er stor etterspørsel fra skoler om muligheter for skolebesøk. 

Minotenk mener det er viktig at tilbudet som gis til skoleelever er pedagogisk forankret. Det er positivt at de ulike sentrene nevnt ovenfor samarbeider for å kunne gi elevene en helhetlig forståelse av farene ved ekstremisme og utbredte negative gruppefordommer. Minotenk mener støtte til utstillingssenter i regi av 10. august stiftelsen bør være et tiltak i handlingsplanen. Det kan samkoordineres med muslimske veiviser-tiltaket, slik at formidlere til utstillingen kan få utdanning gjennom muslimske veiviser-programmet. 

Muslimske veivisere

I 2015 etablerte Det Mosaiske Trossamfund i Oslo et opplysningstiltak for å øke kunnskapen om jøder og jødedom i norske skoler, som ble kalt Jødiske veivisere, inspirert av konseptet Samiske veivisere. 

Jødiske veivisere er en ordning der to unge norske jøder som besøker skoler over hele landet i ett år, hvor målet er å synliggjøre jøder som minoriteter, vise mangfoldet blant jøder, spre kunnskap og motarbeide fordommer. 

Med støtte fra Barne- og familiedepartementet, har Minotenk og Det Islamske Forbundet i 2019/2020, utviklet et prosjekt som har kartlagt mulighetene for å etablere konseptet Muslimske veivisere i Norge, etter modell av Jødiske- og samiske veivisere. 

Prosjektet har testet ut ulike modeller og tilnærminger, og har vært et pilotprosjekt som etableringen av muslimske veivisere kan bygge videre på. Formålet med muslimske veivisere er å motarbeide og forebygge muslimfiendtlige holdninger, samt fremme gjensidig forståelse og respekt for hverandre. Det handler om å se sin bakgrunn som en ressurs i demokratiet. 

Det er stort behov for mer kunnskap om identitet, tilhørighet og fordommer. I prosjektet blir unge muslimer kurset i dialogarbeid og kommunikasjon, og vil slik kunne tilby skolebesøk, både i moskeen og ved å reise ut til skoler og andre steder det er behov (for eksempel biblioteker). Forskning viser at tilhørighet og inkludering styrkes ved å jobbe sammen mot felles mål, det bryter også ned fordommer og gjør samholdet sterkere. 

Flere undersøkelser, blant annet fra HL-senteret (2017) og IMDi (2018), viser at muslimfiendtlige holdninger er svært utbredt i Norge. 1 av 3 har utpregede negative fordommer ovenfor muslimer. Undersøkelsen fra Ung i Oslo (2016) viser at så mange som 24 prosent er «helt enig» og 34 prosent er «litt enig» i at det i dag foregår en krig mellom vesten og islam. Dette er bekymringsfulle tall, som viser at det er et stort behov for dialog- og opplysningsarbeid. 

Fra Det Islamske Forbundet er det Iman El Morabet, Mohammed Abdulkader og Djamel Selhi, som er prosjektansvarlige, alle jobber i Oslo-skolen. Fra Minotenk er det Linda Noor og Daniel Abimael Skjerve Wensell som er ansvarlige. 

Å etablere muslimske veivisere har vært et gjennomgående ønske fra muslimske miljøer, samt andre aktører i sivilsamfunnet, i forbindelse med innspillsmøter til en handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger som Minotenk arrangerte i 2018. 

Minotenk mener at muslimske veivisere må være et eget tiltak i den kommende handlingsplanen. Det er avgjørende at et slikt tiltak har en solid faglig forankring, så vel som forankring i muslimske trossamfunn og muslimske miljøer. Vi har inngått et samarbeid med Jødiske veivisere, som deler av sine erfaringer og kunnskap. Vi har også hatt møter med de som er ansvarlige for undervisningsopplegget til Jødiske veivisere på OsloMet. Programmet for å bli jødiske veivisere er først ett semester her og ett semester på en undervisningsinstitusjon i Israel. Det er flere deltakere her, men kun to som blir ansatt som jødiske veivisere for et år med Det Mosaiske Trossamfund som arbeidsgiver. En tilsvarende ordning med muslimske veivisere kunne for eksempel være driftet av Muslimsk Dialognettverk, i samarbeid med Minotenk og OsloMet eller Teologisk fakultet på UiO. 

En etablering av et slikt utdanningsprogram ville kunne gi store positive ringvirkninger, som både vil ha en god effekt på utviklingen av en trygg og forankret norskmuslimsk identitet, og vær gunstig i arbeidet mot fordommer og skepsis mot muslimer. Et opplegg som dette etterlyses i stor grad av muslimske elever selv, men også av skolene, og vil være en ressurs for lærere som del av undervisningen om religiøse minoriteter. 

Foredrag og workshops

Kunne du tenke deg et foredrag eller workshop til din skoleklasse, ungdomsgruppe –klubb eller lignende om tematikken fra boken, så ta gjerne kontakt med oss.

Du kan lese mer om hvilke foredrag og workshops vi kan tilby her.