Nyhetsmelding: Krever at politikerne tar ansvar

I en kronikk i Dagsavisen forrige uke skrev Linda Noor at Oslo bør få pause fra å bosette nye flyktninger. Dette har blitt fulgt opp med flere debattinnlegg og kommentarer, og selv uenighet fra hennes kollega Umar Ashraf. Nå oppfordrer de begge til å finne de beste politiske løsningene.

Linda Noor mener det er positivt at debatten generelt har tatt en annen retning enn å handle om demografiske endringer, som Christian Tybring-Gjedde la opp til, som også var hennes hensikt med å adressere dette.

–Integrerings- og levekårsutfordringer er noe jeg engasjerer meg sterkt for, og jeg har bekymret meg for den økende økonomiske segregeringen i Oslo i mange år. Det er gledelig at flere politiske partier har meldt seg på debatten, og støtter opp om behovet for å styrke utsatte bydeler i Oslo, sier hun.

Kritikken fra Ashraf og andre har vært om begrepsbruk, og at Noor har refererer til sterkt kritiserte tall fra bestilt fra Fremskrittspartiet (Frp) for å sette en kontekst. Noor sier det er viktig i Minotenk at det er rom for ulike meninger og uenighet, og påpeker at det er en styrke. Å bli beskyldt for å lefle med rasebegreper, er imidlertid ikke greit.

– Jeg har fått kritiske tilbakemeldinger på bruken av termen «white flight», og er helt enig i at det er et dårlig begrep. Jeg brukte det i anførselstegn, for å markere distanse og forbehold. Det har dessverre blitt misforstått som om jeg snakker om «bevaring av hvite» inn i denne tematikken. Her har jeg vært uheldig med formuleringene.

Noor er gift med en norskpakistansk mann, og bor med sine to barn på Holmlia.  Bekymringen for økt segregering er like stor blant minoriteter, og handler ikke om hudfarge, understreker hun. Hun mener at ressursflukt er et problem fordi det bidrar til økende økonomiske forskjeller, som igjen forsterker utfordringene i de mest utsatte bydelene enda mer.

–En pause i bosetting er kun et av mange grep som bør tas for å stoppe denne utviklingen, og motvirke de negative konsekvensene økonomisk segregering har for barn og unges livsløp, såkalte nabolagseffekter. Lar man det går for langt, er en mer sosialt blandet befolkningssammensetning omtrent umulig å oppnå. En pause bør derfor vare i den perioden det vil ta å få utjevnet forskjellene, styrket førstelinjeapparatet og redusert språkutfordringene.

Om tallene til Frp, sier hun at de var ment som en saksopplysning og bakgrunnsteppe for saken, ikke som en underbygging av den videre argumentasjonen.

–Det fremkom ikke klart nok. Jeg har alltid vært kritisk til hvordan vi kategoriserer «innvandrere» i flere ledd, og det gir ingen mening å regne med tredje generasjon. Det hadde allerede flere andre skribenter problematisert på en god måte, så jeg valgte å ikke fokusere på den biten i min kronikk. Hvordan vi snakker om disse tingene betyr enormt mye, det former også vår oppfatning og forståelse, og handler også om å få alle til å føle seg inkluderte i samtalen. Derfor tar jeg også til meg kritikk på formuleringer som ikke har falt i god jord, sier Noor.

Ashraf er fornøyd med å møte halvveis, og tar også selvkritikk.

–I denne omgang følte jeg for å utfordre min egen leder. Jeg har vært uenig med noe av ordbruken og tallene i hennes kronikk. Men jeg har aldri tvilt på hennes intensjon. Mange tolket min kritikk som en mistillitserklæring til Linda Noor, men det stemmer ikke. Hvis det er slik jeg leses har jeg et ansvar med å rette opp i det. Jeg spissformulerer for å understreke mine argumenter, men innrømmer at jeg dro det litt langt for å få frem poenget, sier han.

Ashraf stiller seg bak bekymringene som Noor har fremmet gjennom den siste uken.

–Bydel Søndre Nordstrand, de fire Groruddals-bydelene, og Gamle Oslo er ikke hele byen. Det kan også bosettes i Oslo-vest. Jeg er helt enig med Linda Noor i at områder med en høyere innvandrerandel krever mer ressurser. Flyktningene er velkomne i hele Oslo, men da må vi kunne ta dem imot på en verdig måte, sier han.

De begge er opptatt av å få politikerne til å ta ansvar.

–Vi bør kreve mer midler fra politikerne, til de bydelene som har fått overbelastet hele sitt hjelpeapparat. En eventuell bosettingspause vil bare være en konsekvens av at hjelpeapparatet ikke har fått midler til å opprettholde eller styrke sine tjenester i forhold til dagens behov. Så når Noor vil at politikerne skal enes om en bosettingspause, håper jeg derimot at de først kan enes om hvordan de kan styrke skoler, barnevernet, barnehager, helsestasjoner i de utsatte bydelene, sier Ashraf.

Begge er enige om at det kreves mer politisk vilje. Noor peker ut hva som må til.

Konkrete tiltak er å styrke skolene, barnehagene, barnevernet, politiet og andre instanser i førstelinjen, samtidig som områdene må løftes med flere kultur- og fritidstilbud, arenaer for frivillighet og tverrkulturelle møteplasser. Det må bli mer attraktivt å jobbe i de utsatte bydelene, så vi unngår problemene med hyppige utskiftninger. Så må vi også være flinke til å løfte frem alt det positive som skjer, for det er også veldig mye!