LATEST ARTICLES

0 535

Frykten for ekstremisme og radikalisering øker i flere muslimske land. Også norske muslimer er bekymret for radikalisering i Norge.

På ett år har frykten for islamistisk ekstremisme økt i flere land i Midtøsten og i Sør-Asia. Det viser en rapport fra PEW Research Center som ble publisert i forrige uke. Undersøkelsen er gjort i land der muslimer utgjør en betydelig gruppe.

Også profilerte norske muslimer er bekymret. Blant dem er Linda Alzaghari, daglig leder for tankesmien Minotenk.

- Ja, jeg er absolutt bekymret. Det er derfor vi jobber med disse utfordringene, sier hun.

Vårt Land har vært ute på gata i Oslo for å spørre muslimer om de er bekymret for islamistisk ekstremisme i Norge. Mange vil gjerne prate og markere avstand til ekstremister, men flere vegrer seg for å stå fram med navn. Ingen vil bli tatt bilde av. Det oppleves sosialt belastende å stå frem med navn og bilde, sier en muslimsk medisinstudent.

Ikke gjengs. Blant dem som går med på å uttale seg med navn, er Ali Sawafi (18).

- Mediene vier mye oppmerksomhet til ekstremisme. Det betyr ikke at den norske, gjengse muslimen er slik, sier han.

Sawafi understreker at det er få ekstremister i Norge.

- Vanlige folk bør våkne opp og se seg omkring. De fleste muslimer er vanlige skattebetalere, sier 18-åringen.

Radikalisering. Fordi Norge er et lite land, gir det muligheten til å få en viss oversikt og sette inn tiltak før noe skjer, mener Alzaghari. Hun mener terror utført av islamister vil være svært skadelig for forholdet mellom majoritetsbefolkningen og norske muslimer.

- Dette så vi tydelig 22. juli, i de timene der man trodde det var muslimske ekstremister som sto bak angrepet. Det ble ganske fort lynsjestemning, sier Alzaghari.

Hun er bekymret over at unge mennesker verves til ekstremistiske grupper og reiser til Syria. Rekrutteringen kommer etter fremveksten av et radikalt miljø med global jihadistisk ideologi, de siste tre årene, sier tenketank-lederen.

Falt utenfor. – Hvorfor ser vi en økende radikalisering i Norge?

Bildet er sammensatt. Mange av dem som rekrutteres er unge mennesker som har falt ut av samfunnet og kanskje har en kriminell fortid. De finner kampsaker og en ideologi de omfavner.

Dessuten er det lett å finne hverandre i vår tid gjennom sosiale medier, sier hun.

For å få bukt med ekstremismen mener Alzaghari at flere instanser må samarbeide. Moskeene har forsøkt å holde ekstreme elementer utenfor sine vegger. Men de muslimske miljøene har ikke nok ressurser til å gjøre jobben alene. Et samarbeid mellom staten, politiet og muslimer må til for å løse utfordringene, mener Alzaghari.

Frykter retorikken. Blant andre kjente muslimer er bekymringen noe mindre. Lena Larsen, leder for Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet, synes det er vanskelig å svare på om hun er bekymret for islamistisk ekstremisme i Norge.

- Det er et forsvinnende lite antall ekstremister her i landet. Det ser ut til at de er godt overvåket av PST.

Men hun er redd for at argumentasjonen deres skal rekruttere. Den ekstreme retorikken kan ha appell fordi den presenterer et svart-hvitt bilde av virkeligheten og gir enkle løsninger på kompliserte spørsmål. Det kan være forlokkende, mener Larsen.

Også hun mener ekstremisme må forebygges på mange arenaer.

Skoler og andre institusjoner i samfunnet hvor holdninger bygges må være bevisst sitt ansvar.

På vakt. Utviklingen i Norge kan gi grunn til bekymring, mener Akhtar Chaudhry, tidligere stortingspolitiker for SV og norsk-pakistaner.

- Vi må ta situasjonen på alvor også i Norge. Utviklingen de siste årene kan gi grunn til bekymring. Vi må i hvert fall være på vakt mot at ekstremistiske holdninger kan styrkes.

Chaudry mener det er liten forskjell mellom å forebygge muslimsk ekstremisme og høyreekstremisme. Hele samfunnet må jobbe imot ekstremismen. Imidlertid må muslimske miljøer være enda mer bevisst på problemstillingen.

Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær for Islamsk Råd Norge, er moderat bekymret for islamistisk ekstremisme i Norge.

- Det er problematisk at den typen krefter får fotfeste her. Samtidig er dette marginale grupper. Vi må ta problemet på alvor, men være edruelige, mener han.

0 546

Hijab: Skal man som muslim bruke hijab, eller la være? Uansett valg kan man vise til en islamsk tradisjon som har belegg i Koranen.

Waed Salhab startet opp hijabbutikk i Oslo i 2013 fordi hun syntes det var vanskelig å finne klær for muslimske kvinner. Butikken har blitt populær og i sommer flyttet hun over til et større og mer sentralt lokale.

Hun mener at muslimske kvinner må få velge selv om de vil bruke hijab eller ikke, men er selv overbevist om at Koranen krever tildekking.

- Selv var jeg 15 da jeg begynte.

Det var litt for sent. I islam skal man begynne å dekke hodet og kroppen når man får menstruasjon, forteller hun.

Hun har mange kunder fra Pakistan, der mødrene kommer uten hijab, mens døtrene kommer med hijab på.

Hennes ektemann Foad Naser mener at det var mer sekularisering blant muslimer i den forrige generasjonen, men at de nå ser flere unge som ønsker å være praktiserende muslimer.

TRENDEN

Er det slik at de unge ønsker å gjenoppta det å bruke hodeplagg og dekke seg til, eller er det flere som ønsker å ta av Hijaben?

- Det er vanskelig å snakke om trender, for vi mangler undersøkelser på området. Men det er bevegelser i begge retninger, sier Kari Vogt. Hun er religionshistoriker og spesialist på islam. Hun mener at begge syn viser til en Islamsk tradisjon som har belegg i Koranen, selv om det ikke står eksplisitt hvordan man skal kle seg.

AV ELLER PÅ
Leder for tankesmien Minotenk, Linda Alzaghari, brukte hijab i to år, men opplevde at det ble for mye fokus på hodeplagget.
– Jeg måtte svare for fordommer og ble tillagt meninger jeg ikke hadde, forteller hun.
For henne var plagget en måte å identifisere seg med islam på.
– Det står jo i Koranen at man skal dekke seg til, men graden av tildekking er diskutabel. Det er vel så viktig at det er praktisk, synes hun.

IKKE MASE

Waed bestemte seg for å begynne med hijab fordi alle venninnene brukte det, men er veldig tydelig på at man ikke skal mase på jentene for at de skal begynne å bruke det. Selv har hun ikke hatt noen ubehagelige opplevelser med plagget.

Vogt mener at bruken av hijab ofte henger sammen med hvilket miljø man er i. Tilhører man et miljø som har større respekt for deg om du bruker hijab, vil man bruke det.

- De som tar den av ønsker å gjøre det på religiøse premisser og sier at islam er en tilpasningsdyktig religion, og at det har mange upraktiske sider å bruke hijab, forteller hun.

KULTURELL MOTE

Waed sier at bruken av hijab først og fremst handler om tildekking fordi Koranen sier det. Samtidig er alle enige om at bruken er kulturelt betinget og varierer etter hvilket miljø man ferdes i.

- Det er kulturen som bestemmer.
Noen gjør det som står i Koranen og noen gjør ikke det, sier hun.

«Det står jo i Koranen at man skal dekke seg til, men graden av tildekking er diskutabel. »
– Linda Alzaghari 
FAKTA HIJAB
Muslimsk drakt og hodeplagg
I islamsk lovfortolkning og vestlig islamforskning blir hijab brukt i ulike sammenhenger knyttet til dyd og moral
Hijab kom på mote etter den iranske revolusjonen i 1979

0 224
I dag minnes vi ofrene for terrorangrept 22. juli 2011, og vi lover hverandre å aldri gi opp kampen mot hat, ekstremisme og antidemokratiske krefter

Som samfunn kan vi aldri beskytte oss fullt og helt mot terror og vold, men vi kan kollektivt forplikte oss til å forsvare hverandre fra urettferdigheter, intoleranse,  mobbing og rasisme. Vi kan forplikte oss til å fremme menneskerettighetene og vi kan ta til motmæle mot de som hetser enkeltpersoner eller grupper, og prøver å kvele en åpen debatt. Vi må skape trygghet. Frykt er det mangfoldige samfunnets største fiende.

Som samfunn må vi sørge for at det er plass for alle uansett hudfarge, seksuell legning, religion og politisk overbevisning. Vi må innrømme andre de rettighetene og frihetene som vi ønsker for oss selv. Vi må utvikle en sunn og mer virkelighetsnær kultur på sosiale medier, slik at vi oppfører oss på nett slik vi ville oppført oss mot hverandre IRL – in real life. Mange sosialiserer mere på nett enn noe annet sted. Nettvett må læres fra barnehagen.

Vi må forplikte oss som borgere i samfunnet til å løfte sammen og bære Norge fremover – på våre felles skuldre. Enten man har et familietre som går generasjoner tilbake i tid eller nylig har kommet til landet så må vi sørge for at alle føler seg hjemme og arver viljen til å bære demokratiet og friheten vår videre.

På et politisk plan, støtter Minotenk Antirasistisk Senters etterlysning av mer kompetanse og forskning på ideologien og tankene som førte til terroren 22. juli. Norge har alle muligheter til å bli et foregangsland i arbeidet mot global ekstremisme. Fremveksten av ekstremisme i Europa, USA og Midtøsten vil også påvirke oss og vår fremtid.

Det aller viktigste er at vi i hverdagen er modige nok til å se hverandre i øynene og snakke sammen på tross av våre ulikheter. Vi må tolerere hverandre som medmennesker, selv om vi kan mislike hverandres livssyn og levemåter. Det er finnes ikke noe godt alternativ til å prate sammen, så vi kommer ingen vei utenom dialogen. Vi må tørre å utfordre oss selv og ikke unngå betente spørsmål fordi de er ubehagelige. Da vil ytterkantene få definisjonsmakten og legge premisser som vil være vanskelige å snu når de først har etablert seg.

Er det noe vi har lært av 22. juli, så er det at vi aldri kan være godt nok forberedt på at også det verst tenkelige kan skje her. Ord kan gå over i handling.  Hatet som vi ser på nettet,  kan manifesitere seg i kuler og bomber. Det er opp til hver enkelt av oss å ta ansvar for at noe slik aldri rammer oss igjen.

0 291

Det er en stor glede å invitere til boklansering av Minotenk sin første bok: iLove – Identitet og kjærlighet

Forside_iLove
 
Tid: Søndag 19. januar kl. 17.00-18.30 
Sted: Litteraturhuset (Wergelandssalen)
 
iLove er en tekstsamling hvor unge mennesker med minoritetsbakgrunn har skrevet sterke, engasjerende, humoristiske og tankevekkende tekster. Den forteller om dilemmaer og løsninger, om gleder og sorger, og om det å finne sin identitet i en kaotisk verden. Og alle tekstene dreier seg rundt dette med kjærlighet. Så enkelt. Så vanskelig.
Program:
Linda Alzaghari (daglig leder i Minotenk), ønsker velkommen og forteller om ideen bak bok-prosjektet..
Nazneen Khan-Østrem (forlagsredaktør og forfatter) innleder om tematikken i boken.
 

Det blir litt underholdning, før en panelsamtale mellom bidragsytere i boken.

Panelet består av Ayaz Hussain (skuespiller og mannen bak Kasim Bæder) som har skrevet teksten ”Bollywood Love”, Noor Jdid (forfatter og rådgiver) som har skrevet teksten ”Kampen for å finne seg selv”, Usman Asif (blogger og politisk aktiv i AP) som har skrevet teksten ”Forkast kasten”, og Ellen Reiss (forfatter og redaktør) som har skrevet teksten ”En pønker og en hijabi”

- Hawa Muuse (samfunnsgeograf og forskerassistent) leder samtalen

- Laki Gjesti (økonom og massør) som har blitt intervjuet til teksten «Mot kniv og torner» vil avslutte kvelden med diktlesning.

Alle som kommer på lanseringen får med seg et gratis eksemplar av boken. Ta gjerne med venner og familie.

 
 
Boken er støttet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

0 154

Først publisert i Morgenbladet 29. november

NRK melder denne uken om at ti norske konvertitter til islam, skal være blant de nærmere 40 personene som har reist til Syria for å delta i krigen mot Bashar al-Assads regime. Hva får mennesker som er oppvokst i trygge Norge til å kjempe side om side med Al-Qaida?

At nærmere en fjerdedel av syriafarerne er konvertitter, er ikke unikt for Norge. I andre vestlige land har også konvertitter til islam utmerket seg i ekstreme grupperinger. Terrorforskere påpeker at konvertitter ofte er ekstra sårbare og derfor lettere å rekruttere. De har også fordeler av at de i kraft av sitt navn og utseende kan bevege seg friere over landegrenser, uten å vekke mistenksomhet. Islam_is_My_Identity_by_Bntuae

Å konvertere til islam kan få mye større konsekvenser enn man på forhånd klarer å forestille seg, det var også min erfaring da jeg konverterte til islam som 23-åring. Responsen fra omgivelsene kan bli veldig sterke, og mange opplever opprivende oppgjør med familier og venner. Man blir plutselig sett på som noe fremmed av storsamfunnet. Det kan oppleves som et sjokk når man er vant til å være en usynlig del av majoriteten.

Innad i muslimske miljøene blir også konvertitter forsøkt dratt i forskjellige retninger, og jeg har sett mange konvertitter slite med å finne tilhørighet. Noen velger å løse dette problemet med å rendyrke sin nye muslimske identitet. En eksklusiv identitet, hvor bare de “sanntroende” har plass. Ved å ta monopol på islam, tar man definisjonsmakten over seg selv og sin identitet tilbake. Denne strategien deles med nyreligiøse, som også opplever mye av det samme som konvertitter.

Dette er starten på det den fransklibanesiske forfatteren Amin Maalouf, kaller dødelige identiteter. Maalouf argumenterer for at vold ofte utføres av mennesker som føler at deres identitet er truet. Man tegner opp nye linjer mellom rett og galt, sammen med de menneskene man deler virkelighetsoppfatning med, og slik danner et meningsfellesskap som forsterker ens subjektive identitet.

0 167

Velkommen til en spennende dag for hele familien!

Marokkanere i Norge (MiN) og Minotenk gjentar suksessen fra i fjor, og arrangerer en åpen dag på Kuben videregående skole.
Det blir motiverende taler med fokus på utdanning, flotte artister fra hele verden og salg av deilig mat. Gratis inngang.

Arrangementet er støttet av Kuben VGS, OXLO, IMDi og Den Amerikanske ambassaden.

0 138

Minotenk.no ble hacket i høst, og mens oppryddningsarbeidet har pågått, har vi dessverre ikke fått lagt ut oppdateringer.

Nå er vi tilbake! :-)

0 155

- The case of second generation female migrants in Norway 

This book brings together personal stories and theoretical concepts in the exploration of how second generation female migrants (SGFMs) in Norway negotiate their identities and give new form and content to their own notions of peace and belonging beyond a double life. By applying postmodern and feminist scholarship, the author challenges static ideas of cultural identity in discourses about the national and the family contexts. Mahmoud takes the reader on a journey through the transformations of conflicts on sexuality, identity and belonging by the SGFMs themselves. This is an important book for feminist and migration researchers and those concerned with minority issues.

Noor Mahmoud is a member of the board of directors of Minority Politics Think Tank (Minotenk) She contributes to the public debate on migration in Norwegian media with journalistic articles and as blogger.

www.migrantfeminist.wordpress.com

0 172

Prof. Richard Ashby Wilson visits Oslo and Norway May 13 to 18 2013

Prof Richard Ashby Wilson (University of Connecticut, USA) is a leading international scholar in the anthropology of human rights . He has undertaken research in Guatemala, South Africa and at international courts for war crimes. Among his publications are The Politics of Truth and Reconciliation in South Africa (Cambridge U.P., 2001), Human Rights in the ‘War on Terror’ (Cambridge U. P. 2006), and Writing History in International Criminal Trials (Cambridge U.P., 2011). In an ongoing series in public anthropology funded by the Fritt Ord Foundation, and hosted by the Department of Social Anthropology at the University of Oslo in partnership with Fafo and Minotenk, Prof Wilson will present findings from recent and ongoing research, and engage in open conversations about his work. 

Tuesday May 14. 08.30 -09.30hs a.m. Fafo Breakfast Seminar.

International Efforts to Criminalize War Propaganda and Genocidal Speech. Lecture by Prof. Richard A. Wilson. Fafo, Borggata 2B, Grønland, Oslo. Doors open at 08.00hs a.m.

http://www.fafo.no/Fafo-frokost/130514/index.html

 

Tuesday May 14. 19.00-21.00hs p.m. Litteraturhuset i Oslo

Hate Speech and Genocide. Prof Richard A. Wilson in conversation with Sindre Bangstad and Knut G. Nustad, Dept. of Social Anthropology, University of Oslo.

Wergeland, Litteraturhuset i Oslo.

http://www.litteraturhuset.no/program/2013/05/hatspraak.html

Wednesday May 15 2013. 14.15 p.m.-16.00hs p.m. Departmental Seminar, Institute for Social Anthropology, University of Oslo.

Gangster’s Paradise? Framing Crime in Sub-Saharan Africa. Seminar Lecture by Prof Richard A. Wilson  Room 648, Department of Social Anthropology, University of Oslo. Eilert Sundts Hus.

http://www.sv.uio.no/sai/forskning/aktuelt/arrangementer/instituttseminaret/2013/mai-8-Wilson.html