Minotenks arbeid mot muslimfiendtlige holdninger/islamofobi

Minotenk har i lang tid arbeidet mot muslimfiendtlige holdninger i Norge, et arbeid som ble intensivert i desember 2017 etter svært negative funn i HL-senterets rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017» (Hoffmann og Moe 2017). Som del av vårt arbeidet har det vært viktig å få på plass en egen politisk handlingsplan mot muslimfiendtlighet, men vi har også jobbet mye med å øke bevisstheten og engasjementet mot muslimfiendtlige holdninger i sivilsamfunnet.

Her er en oversikt over det vi har gjort så langt og veien videre:

Begrepsbruk

Minotenk har i utgangspunktet valgt å legge seg på samme begrepsbruk som HL-senteret bruker i sin rapporter fra 2017. Dette redegjør vi mer for i vår rapport «Muslimfiendtlige holdninger i Norge – en kunnskapsgjennomgang», som vi publiserte oktober 2018.

Vi er ikke motstander av at islamofobi-begrepet blir brukt i en fremtidig handlingsplan, men mener det er avgjørende at det da foreligger en god og tydelig definisjon på hva vi legger i dette, og som gir mening i en norsk sammenheng.

HL-rapporten valgte å bruke begrepet muslimfiendtlige holdninger/muslimfiendtlighet, forklart på følgende måte:

“Muslimfiendtlighet forutsetter et nivå av gruppekonstruksjon og fiendtlighet mot muslimer som ikke nødvendigvis er til stede i enhver negativ holdning til muslimer. Vi kan snakke om muslimfiendtlighet når muslimer tillegges iboende negative egenskaper kun i kraft av å være muslimer. Muslimfiendtlighet kan defineres som utbredte negative fordommer samt handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er eller antas å være muslimer. Slik den kommer til uttrykk i dag, bygger muslimfiendtlighet på et repertoar av negative stereotypier som har vokst frem i løpet av de siste 20 årene i flere vesteuropeiske land” (Hoffmann og Moe 2017: 25). Eksempler på dette kan være at:

  • Muslimer ønsker å overta Europa og utnytter deler av eliten for å fremme sine mål
  • Muslimer er først og fremst lojale mot islamske lover og derfor illojale overfor norske/europeiske verdier
  • Muslimer kan ikke integreres fordi de egentlig ikke vil
  • Muslimer forakter demokrati og utgjør en trussel mot vestlig kultur
  • Muslimer snakker med to tunger

Videre forklares det også om sammenkoblingen til islamofobi-begrepet:

«I internasjonal forskning betegnes muslimfiendtlighet med begrepet islamofobi, og utgjør etter hvert et stadig voksende tverrfaglig forskningsfelt. Den første akademiske studien av islamofobi kan dateres til 1985, da Edward Said lanserte begrepet som en betegnelse på muslimfiendtlighet og som et analogt begrep til antisemittisme. Men det var først med rapporten fra det britiske Runnymede Trust fra 1997 at begrepet ble kjent og fenomenet gjenkjent som relevant for forskning i bred skala. I Norge har vi imidlertid få studier av muslimfiendtlighet» (Hoffmann og Moe 2017: 24-25).

I en fotnote i rapporten pekes det videre på noen av problemstillingene og kritikken for og imot bruken av begrepet:

«Som begrep er islamofobi etablert i offentlig, politisk og akademisk diskurs, men har vært omstridt. Den vanligste kritikken av begrepet dreier seg om at det er misvisende fordi det er muslimer og ikke islam som sådan som angripes. En annen kritikk dreier seg om dets siste ledd; «fobi», som kan antyde at det her dreier seg om sykelige tilstander av frykt. Svar på kritikken har her vært at fobibegrepet skal vise til den rollen frykt spiller i islamofobi som fenomen, der islam fremstilles som en voldsforherligende ideologi med mål om overtakelse. Alle nyansene som finnes innenfor kategorien «muslim», forsvinner, og muslimer blir truende i seg selv. Frykt bygget på feilaktige påstander er altså en sentral komponent i islamofobien» (Hoffmann og Moe 2017: 24).

Minotenks arbeid med muslimfiendtlige holdninger i Norge

Arbeidet mot muslimfiendtlige holdninger har vært et sentralt tema allerede i Minotenks første år som organisasjon og tenketank. I 2010 holdt vi en dialogmøterekke rundt om i Oslo med blant annet islamofobi som tema, men også ett ble avholdt i Tromsø som del av den da pågående og tilspissede debatten rundt planleggingen og finansieringen av en «ishavsmoské» i byen.

For Minotenk har det også vært et mål å vise ulike sider og tolkninger av islam som vi har gjort gjennom antologien «Islamsk Humanisme» (2016), men også hvordan vi kan forebygge den ekstreme og voldelige siden av islamisme gjennom antologien «Radikalisering blant unge muslimer i Norge» (2014) og fagboken «Radikalisering – fenomen og forebygging» (2018) med støtte fra Politidirektoratet. Den sistnevnte boken adresserer også høyreekstremisme som fenomen og utfordring.

I 2016 etterlyste vi i Morgenbladet en egen handlingsplan mot muslimhat, på bakgrunn av den negative utviklingen etter terrorangrepene 22.07.11.

Arbeidet vårt ble intensivert  i 2017 og hovedmålet var en handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger. Et utvalg av fagpersoner og andre organisasjoner ble satt ned for å bidra med innspill som del av arbeidet. Det ble også bestemt at det burde utarbeides en egen kunnskapsgjennomgang, som henvist til ovenfor, og som sammenfatter en del av forskningen som ofte er spredt rundt om i ulike rapporter. Vi så også et behov for å presentere dette i en enklere språkform.

Muslimfiendtlige holdninger i Norge – et nasjonalt problem

Det har videre vært viktig for Minotenk å løfte utfordringer vi også har med muslimfiendtlige holdninger utenfor hovedstaden. Det bor i dag muslimer spredd ut over hele landet som vi både hører mindre om i nasjonale medier, men som det også foreligger mindre forskning på.

Denne våren har vi i tillegg til Oslo hatt dialog med muslimer og andre aktører i hele landet. Møtene har hatt noe ulikt format, men to sentrale mål. For det første har vi informert om statistikk, rettigheter og det pågående arbeidet med en handlingsplan i Kulturdepartementet og en eventuelt egen handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger/islamofobi, med det formål å samle forslag til konkrete tiltak. For det andre har det vel så viktig vært å innhente erfaringer fra andre byer utenfor Oslo, og ikke minst skape en bevissthet om at dette er noe det også må jobbes med lokalt.

Flere av møtene har blitt avholdt i samarbeid med lokale dialogforum som Forum for tro og livssyn i Kristiansand og Samarbeidsrådet for tros- og livssyn Bergen. I tillegg har vi hatt en god dialog og samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) underveis. Vi har også invitert Islamsk Råd Norge (IRN) til å samarbeide om behovene fra muslimsk side, og har hatt møte med blant annet Statsministerens kontor sammen med IRN.

Vi har skrevet en rekke artikler i avisene om behovet for en egen handlingsplan. Her er noen:

Lytt til fagmiljøene – Dagbladet 28. mars 2019 (sammen med Yasir Ahmed, IRN)

Regjeringens farlige taushet – Dagsavisen 3. januar 2019

Følge opp ord med handling – Dagsavisen 15. mars 2018

Kulturdepartementet arbeid med en handlingsplan

Parallelt med vårt arbeid ble det fremmet et forslag om å utarbeide en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, som dermed ville omfatte muslimfiendtlige holdninger. Dette arbeidet er det Kulturdepartementet som har hovedansvaret for, og forventes å komme i løpet av høsten 2019.

Minotenk har sammen med flere andre organisasjoner sittet i referansegruppen som ble nedsatt, og deltatt på de møtene som har blitt avholdt for å kunne avgi muntlige innspill. I tillegg har Bufdir avholdt et nasjonalt innspillsmøte i Oslo som del av dette arbeidet, men vi har også stilt spørsmål ved hvor godt arbeidet til departementet har blitt kommunisert ut nasjonalt. 1. juli sendte vi inn vårt skriftlige innspill til “handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av rasisme og etnisitet”. Dette kan lese her, men hvor vi samtidig understreke at dette er skrevet med tanke på at handlingsplanen vil romme mer enn bare muslimfiendtlighet. I dette dokumentet og videre foreslår vi blant annet følgende:

  • Hatkrimgruppen på Manglerud i Oslo må styrkes, og samtidig gis midler til å kunne sette inn ytterligere ressurser til kompetanseheving i alle landets politidistrikter.
  • Bevilge midler til jevnlige regionale og lokale holdningsundersøkelser om befolkningens holdninger til muslimer og andre minoriteter bosatt innenfor området.
  • Oppfordre kommuner til å utarbeide og iverksette lokale handlingsplaner mot rasisme og diskriminering.
  • Fjerne den statlige finansiering til Human Rights Service (HRS)
  • Øke forskning og kunnskapen om anti-muslimsk ideologi som internasjonalt fenomen, med spesielt fokus på nettkultur. Blant annet i tilknytning plattformer som 4chan, 8chan og Discord som mange unge i Norge også kjenner godt til. Vi trenger også mer kunnskap om rollen og effekten memes med muslimfiendtlig budskap kan spille i en radikaliseringsprosess, og som bare så vidt er omtalt i rapporten “Høyreekstremisme i Norge” (Bjørgo 2018).

En handlingsplan mot islamofobi

Minotenk har bidratt med innspill til SVs representantforslag som ble fremmet av Freddy André Øvstegård, Marian Hussein og Solveig Skaugvoll Foss tidligere i år. Vi har hele veien ment at en egen handlingsplan må til, og støtter videre opp om dette forslaget. Vi har samlet innspill og erfaringer fra hele landet, som kan spilles videre inn til en slik plan.

Vi opplever at den uavklarte situasjonen rundt handlingsplanen(e) som hemmende, og bidrar på ingen måte til å få fortgang i og igangsatt en bredere diskusjon om tiltak rettet mot muslimfiendtlighet og islamofobi. Et arbeid som burde ha vært intensivert mye tidligere.

Minotenk oppfordrer regjeringen på det sterkeste til å gå inn for at det utarbeides og iverksettes en egen handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger/islamofobi. Vi krever en handlingsplan nå! 

(Bildet øverst er fra en større panelsamtale i Kristiansand med muslimhets som tema, og under fra to innspillsmøter i Bergen. Begge gjennomført våren 2019. 26. september kommer vi til Tromsø for panelsamtale om samme tema)

 

Foredrag og workshops

Kunne du tenke deg et foredrag eller workshop til din skoleklasse, ungdomsgruppe –klubb eller lignende om tematikken fra boken, så ta gjerne kontakt med oss.

Du kan lese mer om hvilke foredrag og workshops vi kan tilby her.

En minoritetspolitisk tenketank som jobber med problemstillinger og utfordringer knyttet til det flerkulturelle Norge, og bidrar til økt kunnskap, forståelse og toleranse.

© 2019 Minotenk
Designet og utviklet av Ivar Simonsen

Kontakt

Følge oss